Forgubbing i Distrikts-Norge

Forgubbing av distrikts -Norge har lenge vært et tema, aldringen i Norge blir sterkest og mest synligst i distriktene. Innen 2040 kan hver tredje innbygger i distriktene være over 70 år. Hvilke konsekvenser får dette for lokalsamfunnet?

Det er de unge som flytter

Den nasjonale befolkningsveksten er svært ujevnt fordelt. Den nasjonale veksten ligger på over 20 % fra år 2016 til 2040, men en fjerdedel av kommunene i Norge kan komme til å oppleve en nedgang i folketallet. Nedgangen er særlig kritisk for kommuner som fra før av er små. Andre kjennetegn for de mest rammede kommunene er at de er usentrale, og at flesteparten ligger lokalisert i Nord-Norge. Det er spesielt de unge som flytter, sannsynligvis for å ta utdanning og for å finne arbeid i mer sentrale strøk. Samtidig har nedgangskommunene, som de blir kalt, lite tilflytting både av innvandrere og nordmenn. En naturlig konsekvens av dette er at det blir født få barn.

Innvandring har betydning

Tall fra SSB viset at innvandring har siden år 2006 allikevel har hatt stor betydning for de små kommunene i Norge, selv om færre innvandrere vil etablere seg i bygdene.   I de kommunene hvor aldringen er størst vil det også resultere i at færre er yrkesaktive og at flere trenger pleiehjelp. Et stort problem er at kvinner og ungdom rømmer fra bygda, selv da Senterpartiet satt ved makten og mye av budsjettet ble brukt på distriktspolitikk, klarte ikke distriktene å holde på mange av innbyggerne sine grunnet dårlige framtidsutsikter.

Bygda vrakes av ungdommen

Rendalen i Hedmark har i gjennomsnitt den eldste befolkningen, og mange slike grisgrendte kommuner opplever til stadig å bli vraket av de unge. Forgubbing skjer delvis ved at de unge ikke flytter hjem igjen etter endt utdannelse. De vil bruke utdannelsen sin og være der det skjer, og mange kommuner i utkanten sliter med at de ikke har attraktive nok tilbud, noe som igjen blir forverret ved at ingen vil flytte dit. Det er Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Oppland og Finnmark som er fylkeskommunene som er hardest rammet, og da spesielt innlandskommunene. Mange politikere, forskere og innbyggere frykter for distriktenes bærekraftighet. Hva gjør de rammede kommunene når det ikke er nok hender til å pleie en aldrende befolkning? Tap av innbyggere fører også til tap av fasiliteter som samferdsel, møteplasser for barn og unge, dårligere utdanningstilbud og barnehagetilbud samt få butikkutvalg og tap av nødvendige arbeidsplasser. Mangel på mennesker vil også gå utover landbruket, fordi færre mennesker vil ta over eller kjøpe gården og drifte jorden. Dette får igjen konsekvenser for matproduksjonen, matsikkerheten og kulturlandskapet.

Hvordan snu utviklingen?

En del tall som er lagt frem, er det knyttet usikkerhet til og det er vanskelig å spå nøyaktig hvordan framtidens Norge vil se ut, men hvis utviklingen fortsetter slik den gjør nå er det mye som tyder på at utkant -Norge vil bli nesten folketomt. Byene i Norge, særlig hovedstaden, opplever kraftig befolkningsøkning og har et overskudd av unge mennesker. Hvordan skal man klare å snu utviklingen? Er det mulig å lokke kvinner og ungdom tilbake til hjembygden, eller få bymennesker til å etablere seg i distriktene? Noen av løsningene ligger i å satse på samferdsel, bygge ut et velfungerende bredbånd, satse på det lokale næringslivet og redusere arbeidsgiveravgiften. For at mennesker skal ville etablere seg så må det finnes muligheter i nærområdet, og det må være tilgang på jobber og varierte jobber, spesielt for ungdommer som vil bruke utdannelsen sin. Samtidig må det også bli enklere å pendle, blant annet gjennom å øke pendlerfradraget. Dagens distriktspolitikk må i tillegg endres, den politikken som har blitt ført til nå har slått feil. Kommunene må få nødvendige verktøy slik at de kan planlegge langsiktig.

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *