Levende bygder

Landbruk og kulturlandskap er på svært mange måter selve forutsetningen og grunnlaget for levende bygder, men bærekraftige bygder er også i seg selv en forutsetning for landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på lang sikt. Det hele kan sees på som en symbiose. Kulturlandskap, landbruk og levende bygder er altså sterkt gjensidig avhengige av hverandre. Kulturlandskapet sine uvurderlige verdier kan ikke opprettholdes uten et aktivt jordbruk og levende bygder. Samtidig kan et velpleid kulturlandskap bidra til at mennesker velger å ikke forlate bygda si, og synliggjøre hvor viktig jordbruket er Norge og vår felles kulturelle arv og historie. Folk blir stadig mer bevisste på hvor viktig landbruket er på disse områdene.

Viktig inntektsgrunnlag og verdiskaper

Landbruket produserer et stort utvalg av produkter og tjenester, og i mange kommuner er landbruket det største og viktigste inntekstgrunnlaget og verdiskaperen. Det blir også stadig mer tydelig for flere mennesker at produksjonen av økosystemtjenester og andre produkter hender i nær sammenheng med selve primærproduksjonen, at de ikke kan eller bør skilles ifra hverandre. En slik erkjennelse vil kunne bidra til en positiv bygdeutvikling, mens trangere økonomiske analyser av jordbrukets verdi basert på de produkter som selges på et veldefinert marked, gjerne fører til nedleggelse og fraflytting, spesielt i marginale bygder med små muligheter for pendling til urbane steder. Samtidig er det også viktig å anerkjenne at næringsutvikling og bygdeutvikling som ikke er direkte knyttet til landbruket også gir positive innslag, og er like viktige for å opprettholde levende bygder.

Kulturlandskap er grunnlaget for bygdene

Hvordan distriktspolitikken utformes er viktig i forhold til å opprettholde levende og bærekraftige bygder. Undersøkelser viser at bruk og vern er viktig for bygdeutviklingen. Kulturlandskapet med sine verdier er selve grunnlaget for bygdene, og gir dem unike ressurser i sammenligning med byene. Disse verdiene må derfor ivaretas, men samtidig må de sees i et helhetsperspektiv, som en del av et velfungerende samfunn. Basen for utviklingspolitikken og distriktspolitikken bør utformes på det nasjonale nivået, men prioriteringen og utformingen av tiltak bør utformes på det regionale nivået, så langt det lar seg gjøre. Forskere mener at man trenger en bred sektorpolitikk og mer snever distriktspolitikk som supplerer og balanserer imot hverandre, for å skape en positiv, langvarig og bærekraftig bygdeutvikling.

Bærekraftig utvikling

En bærekraftig bygdeutvikling vil si at bygdene overlever en nedgangstid uten at innbyggerne flykter til byene og at utviklingen fortsetter. Det er også viktig at bygdene sees i sitt eget perspektiv, og ikke får presset på seg normer og betingelser som gjelder for mer urbane strøk. Det er store forskjeller når det kommer til mekanismer som er essensielle for å utvikle byer og bygder. Sentralisering og storskalaløsninger kan passe bra i byer og i tettbygde strøk, men i bygdesamfunn med spredt bosettingsmønster og lavt innbyggertall krever småskalaløsninger og samordninger. I dag utformer sektorpolitikken ofte løsninger som ikke er tilpasset bygdenes behov og forutsetninger. Dette må endres skal man forhindre frafall i bygde-Norge. En stor del av løsningen ligger i en klar og tydelig politisk styring på det nasjonale nivået. Det må utvikles tiltak for å motvirke de uheldige sidene av forandringene i primærnæringene, men også tiltak for næringsutvikling som ikke er direkte tilknyttet jordbruket.

Samarbeid må til

Det viser seg at samarbeid mellom næringslivet, ideelle organisasjoner og offentlige sektorer har gunstige virkninger for å finne gode ordninger. Hovedmålet i distriktspolitikken er å opprettholde levende bygder, der naturverdier og kulturverdier ivaretas for framtiden. For Norges Bygdekvinnelag er det et overordnet mål å ta vare på levende bygdemiljøer og primærnæringene. De frykter for at dagens politikk vil fortsette å forverre bygdenes verdigrunnlag ved at flere gårdsbruk blir nedlagt og at flere og flere heller finner et levebrød i byene. Norges Bygdekvinnelag mener at vi må hente inspirasjon ifra andre land for å finne gode løsninger.

 

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *