Lønnsomhet i landbruket

I Norge nedlegges det vært år flere og flere gårder, og de som er igjen blir bare større og større. Krav om effektivisering gjør at de store gårdene har et bedre konkurransefortrinn enn de små. Hva sier det om lønnsomheten i landbruket, og hvordan er lønnsomheten i det norske landbruket. Norge er et karrig og bratt land med høye fjell, dype daler og med varierende årstider. Geografien er også svært ulik og gir forskjellige dyrkningsvilkår.

Norske gårder blir større og større

 Vekstsesongen i Norge er også svært kort. I tillegg er kun 3 % av Norges areal dyrkbart. Det meste av Norges arealer, som er viktige for landbruket, er utmark. Dette setter premisser for hvordan det norske jordbruket kan driftes. I Danmark er landbruket nedtynget av gjeld, men i Norge har bøndene vært skånet for hva bøndene i Danmark har måtte oppleve. Ifølge talsmenn for landbruket er det svært sjeldent at man taper penger på det norske landbruket, i hvert fall de som låner ut penger. Selv om norske gårder blir større og større, er de fortsatt små i europeisk sammenheng og det er en fordel, er det mange eksperter som mener. Norske gårdbrukere er i tillegg veldig arbeidsomme, og mange har ekstra jobber for å spe på inntekten sin og for å kunne betale ned gjelden raskere.

Lær av krisen i Danmark

Det at mange gårdbrukere ser seg nødt til å ta seg ekstra jobber utenfor gården, forteller at det er tøft å bare leve av inntektene fra gården og det er et område som må forbedres slik at flere, helst unge, ser muligheter i landbruket. Effektivisering er et overordnet mål for det norske landbruket, men når det gjelder lønnsomhetstanken bak at bonden må ha store fjøs og stor produksjon for å være trygg og tjene penger, burde se på Danmark hvor den samme tanken førte til krise. Løsningen for å sørge for lønnsomhet i landbruket uten at en bonde må ta på seg flere jobber, kan være en mellomting mellom små og toppmoderne og store gårder, og at flere får muligheten til å satse på et eller flere nisjeprodukter.

Avhengige av støtte

I dag er det slik at de fleste bønder er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge for å kunne realisere planer med gården sin, og skal man få støtte må man i de fleste tilfeller oppskalere driften sin. Slik skal jordbruket bli mer lønnsomt både for enkeltpersonforetaket og for AS Norge. Problemet er at det ikke funker slik man hadde håpet på. I kraftfôrbasert produksjon på maksgrensen skal det veldig, veldig små variasjoner i råvarepris til før bondens inntekt går fra normal til negativ. Årsaken er at store lån krever store nedbetalinger. Der en mindre produsent har mindre lån som lettere kan nedbetales, må eieren av storfjøset produsere i årevis for å betale sitt lån, og et par år etter det igjen for å gå i pluss. I 2015 hadde en norsk gårdbruker i gjennomsnitt 2 millioner kroner i gjeld.

Misforhold mellom gårdsregnskap og bankregnskap

De er de næringene som har mest gjeld som også er de næringene som vokser mest. Svine, – og fjørfebønder skylder i gjennomsnitt kreditorene 5 millioner kroner hver. Det er over dobbelt så mye som melke, – og storfebøndene, og fire ganger så mye som sauebøndene gjør. I gårdsregnskaper er det vanskelig å se at større produksjoner har større inntjeninger, men i bankregnskapene er det svært lønnsomt. Det er et misforhold mellom gårdsregnskapene og bankregnskapene, og det kan gå utover lønnsomheten i landbruket. Det er andre enn bøndene som stikker av med gevinsten. Det er viktig at bønder og næringen er med og bidrar slik at vi unngår danske tilstander i Norge. Rådgivere anbefaler blant annet fullisolerte fjøs for bedre arbeidstid og spart tid, men hva hjelper spart tid om bonden ikke kan betale ferdig gjelden sin? Skal Norge unngå danske tilstander må man se på helheten, og legge mer vekt på hvordan situasjonen er for norske bønder.

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *