Om distriktsutvikling

Urbanisering skjøt for alvor fart på 1800-tallet, og siden det har distrikt-Norge opplevd at færre vil etablere seg der, mens byene opplever en kraftig vekst. På 1960, – og 1970-tallet begynte populismen, og det var en reaksjon på den politikken som ble ført som resulterte i avbefolkning av distriktene. I dag opplever fortsatt mange bygder i Norge at mennesker ikke vil flytte dit, og at det er vanskelig for mange, spesielt ungdom, å etablere seg der. Lite innbyggere for konsekvenser for blant annet bygdenes videre utvikling, offentlige og private tjenester samt landbruket. Hvis offentlige og private tjenester nedtrappes på grunn av få innbyggere, vil det få negative konsekvenser for de som allerede bor der og gjøre det vanskeligere og kanskje til og med uønskelig for andre å etablere seg der. Dette forsterker bare den negative utviklingen, og blir en ond sirkel. Hvordan skal man jobbe med å øke attraktiviteten slik at flere ønsker å etablere seg og legge igjen verdifulle verdier på bygden, som kreves for at bygdene ikke skal bli helt øde?

Jobber for sterke lokalsamfunn

Distriktssenteret er en offentlig virksomhet som jobber for å styrke kommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive og sterke lokalsamfunn. De gir kommunene nyttig kunnskap for å utvikle sine lokalsamfunn på best mulig måte. Distriktssenteret gir også kunnskap til Kommunal, – og moderniseringsdepartementet slik at de kan ta politiske valg som samsvarer med fakta om distrikt, – og moderniseringsutviklingen. I tillegg formidler Distriktssenteret kunnskap basert på praktiske erfaringer og forskning om lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret er opptatt av en bred verdiskapning. Sentret ser på samspillet mellom økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale verdiskapninger, og på hvordan dette samspillet kan resultere i en større lokal merverdi. Distriktssenteret samler inn kunnskap via forskning og praktiske erfaringer, og de har utgitt flere rapporter. Kommunene har spesielt nytte av å få konkrete innspill om hvordan forskningsfunn kan brukes i det praktiske utviklingsarbeidet.

Aktiv del av lokalsamfunnet

Å skape tilflytting og å inkludere de menneskene som velger å flytte inn til kommunen, slik at det blir en aktiv del av lokalsamfunnet, er et hovedmål for mange kommuner. Forskning og erfaring viser at flere av de samme mekanismene gjelder, uansett om det er en nordmann eller en innvandrer man vil integrere i lokalsamfunnet. Integrering vil også resultere i at alle innbyggere, også nye, vil bidra til å fremme den lokale samfunnsutviklingen. Tilgang på jobb, bolig og fasiliteter som skole, barnehage, samlingsplasser og butikker er viktig for at mennesker skal bli boende og la seg integrere i lokalsamfunnet.

10-punktsmodell

Distriktssenteret har utviklet en 10-punktsmodell for lokalt utviklingsarbeid. Denne modellen er et verktøy som bidrar til strategisk arbeid med lokal utvikling. Strategisk arbeid med lokal utvikling over tid er sentralt for å styrke stedets attraktivitet og omdømme. I 10-punktsmodellen for utviklings, – og omdømmearbeid handler dette om å finne stedets kvaliteter og utnytte disse på en strategisk måte. Deretter skal kommunene formidle dette ut til de målgruppene de ulike kommunene ønsker å komme i kontakt med. Forskning viser at ildsjeler og grundere er svært viktige for å skape et mangfold og for å påvirke flyttingsstrømmen, slik at flere velger å bli eller flytte til kommunen. Grundere og ildsjeler skaper verdifulle arbeidsplasser, eller de sørger for at for eksempel barn og unge har møtesteder og kan delta i aktiviteter noe som skaper samhold og tilknytting til bostedet. Hvis flere unge for å se hvilke muligheter kommunene har for å kunne skape et godt liv, vil også flere velge å bli. Det er et kjent faktum at ikke alle kan bo i byene, og derfor er det viktig at man snur dagens utvikling.

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *